Et tydelig tegn på dette, er at vi stadig får nye lister over objektiver som går ut av produksjon. Fra Canon, Nikon, Sigma og Tamron. Vel å merke speilrefleksobjektiver. Forklaringen er enkel: etterspørselen svikter. Og det går ganske fort. 

Det har selvsagt ingen hensikt å produsere objektiver som ikke blir solgt. I dag er det ikke lenger slik at det produseres store mengder produkter for lager. En stor lagerbeholdning er et tapssluk, produksjonskapasiteten forbeholdes nye produkter. Og nå er det kameraer og objektiver for speilløse systemer som etterspørres. Det ser ut som skiftet mellom de gamle systemene og de nye speilløse har passert et kritisk punkt.  

Det er 4 år siden Canon og Nikon lanserte sine speilløse fullformatsystemer. Sony startet 5 år tidligere. Fujifilm, Olympus/OM System og Panasonic enda tidligere, og for fire år siden lanserte dessuten Leica, Panasonic og Sigma sitt felles speilløse fullformatsystem. 

Skriften på veggen er tydelig. Med unntak av Pentax er det snart tre år siden det forrige speilreflekskameraet ble lansert. I samme tidsrom er det lansert omtrent 50 speilløse kameraer. Og pandemien har ikke akkurat skyndet på produsentene.  

Det blir litt som overgangen fra bensin- og dieselbilder til elbiler. Etter en forsiktig start, kom skiftet som en tsunami. Eller som en ketsjup-effekt. Men som med bilparken er det fortsatt et stort antall ‘gamle’ speilrefleksprodukter igjen i de tusen hjem og fotobagger. Og disse vil jo være like gode så lenge de holdes vedlike. 

Samtidig øker interessen for film og fotokjemi. Også der kommer det forsiktig nye produkter. Først filmer, men også kameraer – i første omgang engangskameraer og billige kameraer. Som bruker film. Dessuten er instant-kameraer fortsatt populære. 

En dag vil vi nok se at det selges færre digitale speilreflekskameraer enn analoge kameraer. Det er kanskje ikke så lenge til.