Kommentar til dystre spådommer om kamerabransjen

For å finne svar på det spørsmålet kan det være nyttig å se et større bilde, og gå litt bakover i tid, fra da folk kjøpte nytt kamera først når det gamle ikke holdt mål lenger. 

Det viser seg, ikke uventet, at etter en jevn, men langsom vekst på 1990-tallet, fikk vi en eksplosiv økning i salg av kameraer med de digitale kameraene etter årtusenskiftet. Først med kompaktkameraer, så også med systemkameraer.

Fig. 1: Global salgsutvikling, millioner enheter. Kurven viser summen av filmbaserte kameraer, digitalkameraer (fra 2003), både kompaktkameraer og systemkameraer i alle formater, fra japanske produsenter (kilde: CIPA).

Rundt 2007–2008 kom smartmobilene og utfordret kompaktkameraene, samtidig som finanskrisen dempet forbruket globalt. Noe vi også ser på kamerasalget (fig. 1). I 2018 var det totale kamerasalget bare litt lavere enn i 1988 – men nesten ingen kjøpte lenger kompaktkameraer.

Fig. 2: Global salgsutvikling, 1988–2018. Kurven viser solgte objektiver (grønn kurve), og digitale systemkameraer i alle formater (blå kurve – fra 2003), fra japanske produsenter (kilde: CIPA). NB! Mobilkameraer er utelatt.

Tar vi bort kompaktkameraer fra statistikken, ser vi (fig. 2) at salget av digitale systemkameraer fra 2008 ble lite påvirket av mobilkameraene og finanskrisen, men viser en svakt nedadgående kurve fra 2013. Vi ser også at salget av objektiver tar skikkelig av etter at digitale systemkameraer introduseres fra ca. år 2000–2002. 

Ekstrem kompakt-boom

I fig. 3 ser vi årsaken til ‘fjelltoppen’ i den blå kurven i fig. 1: kompaktkamerasalget hadde en ekstrem boom mellom 1999 og 2018, med en topp rundt 2008 på nesten 120 millioner kameraer globalt. Fra 2008 påvirket to ting interessen for kompaktkameraer negativt (i tillegg til finanskrisen): Smartmobilene fikk bedre og bedre kameraer, samtidig som sosiale medier gjorde det lett å dele bilder fra mobilen overalt.

Fig. 3: Global salgsutvikling 1988-2018. Kurven viser objektivsalg, digitale systemkameraer (fra 2003), samt kompaktkameraer fra disse ble skilt ut i statistikken i 1999, fra japanske produsenter (kilde: CIPA).

Men vi ser også at salget av systemkameraer og objektiver økte til 2013, og fortsatt var ganske normalt fram til ut 2018. Den beskjedne nedgangen kan skyldes mange forhold, men generelle økonomiske utviklingstrekk er nok én faktor. 

Trolig er det en annen faktor som teller mer: før ca. 2010–2012 ga hver nye kameramodell så merkbare forbedringer at mange byttet ut det de hadde, selv om det bare var 1-2 år gammelt. 

Fig. 4: Global salgsutvikling av digitale systemkameraer2012-2018. Gul kurve viser samlet salg, blå viser speilrefleks og grønn kurve speilløse digitalkameraer – i millioner enheter, fra japanske produsenter (kilde: CIPA).

Fra rundt 2012 har kameraene vært mer enn gode nok for de fleste, og forbrukerne har funnet lite i nye modeller som er så vesentlig mye bedre at de har følt behov for å bytte. Nå byttes ikke kamerautstyr før det er et mer reelt behov. Situasjonen har normalisert seg, og de siste 2–3 årene har salget av systemkameraer vært ganske stabilt (fig. 4).

Se også nyhetssak om CIPA-statistikken i Fotomag nr. 5-2019.

Samtidig har vi sett en overgangsperiode der speilløse, elektroniske kameraer tar mer og mer markedsandeler fra de mekaniske speilreflekskameraene.

Fig. 5: Global salgsutvikling 2017, 2018 og januar – september 2019 for systemkameraer (uten kompaktkameraer). (Kilde: CIPA)

Denne overgangsperioden har så vidt begynt, og salget hittil i 2019 tyder på at det er først etter at alle de store produsentene lanserte nye speilløse systemer i 2018, at dette skiftet for alvor kommer. Det er ingen grunn til å erklære krise før vi ser hva skiftet til speilløse kameraer fører til.

Denne kommentaren er også publisert i Fotomag nr. 5-2019.