Importør:

Olympus har ikke forhastet seg med å lansere nye kameraer. Forrige gang var Olympus Pen E-PL9 for ett år siden, og før det den lille OM-D E-M10 III i august 2017. Sammen med Panasonic har Olympus utviklet Micro Four Thirds-systemet (MFT), der de to produsentene og en rekke tredjeparter i dag leverer rundt 100 ulike, tilpassede objektiver (11 MB PDF-fil), til både stillbilder og video. Det er med andre ord et ganske omfattende system i dag, ett av de største på markedet når det handler om utvalg.

Skjermbilde 2019-01-25 kl. 10.01.36.png
Micro FourThirds systemlogo.

Mens Panasonic og andre MFT-produsenter har et fotfeste også i videoindustrien, er Olympus lojale mot stillbildefotografer, og videoegenskaper har vært en bonus for disse. De har laget produkter målrettet for hobbyfotografer og entusiaster som har satt pris på de kompakte kameraene og objektivene, men denne uken har Olympus lansert et ambisøst kamera som er større enn noensinne, og åpenbart er ment å friste også dedikerte proffer. Det har en 20 Mp bildebrikke, men den kan levere 80 Mp høyoppløste bilder på stativ, og 50 Mp multishot håndholdt. Samdtdig klarer det å kompensere for kamerabevegelser med inntil inntil 7,5 lukkertrinnog ta høyhastighetsbilder med inntil 18 b/s med følgefokus. Olympus OM-D E-M1X er det Micro Four Thirds-kameraet du ikke trodde skulle komme.

Pro lenses_1500px.jpgOlympus Pro-objektiver per januar 2019. (Foto: Olympus)

Forrige gang Olympus kom på banen med et proffkamera, var på Photokina i 2016. OM-D E-M1 Mk II var en milepæl for ytelse og robusthet da det kom, men druknet kanskje litt i den speilløse ‘fullformatkrigen’ som Sony ledet an i. I mellomtiden har Olympus bygget ut en infrastruktur for profesjonelle fotografer, med blant annet ni PRO-objektiver fra fisheye til supertele, de har bygget ut sitt Pro Sevice brukerstøtteapparat, og bygget ut et nettverk av ‘Olympus-visjonærer’  i mange land, også i Norge.

_1230025_E-M1_ISO 1000_1-90 sec at f - 2,5.jpgDe norske fotografene Kristin Folsland Olsen og Kai Jensen var representert under Olympus’ lansering i Hamburg med sine bilder som Olympus Visionaries. (Foto: Toralf Sandåker).

Enda mer solid

E-M1X har en rekke forbedringer og endringer fra E-M1 Mk II. Det mest iøynefallende er selvsagt størrelsen. E-M1X er ikke noe lite kamera, det veier knapt 1 kg med batterier, men så er det heller ikke spart på materialer eller ergonomiske detaljer. For første gang har Olympus konstruert et kamera med integrert batteri- og vertikalgrep, og dermed er også en av de viktigste innsigelsene mot speilløse kameraer imøtekommet. Med to batterier i grepet spesifiserer Olympus batteritiden til 870 bilder i henhold til CIPA-standarden, men peker på at en typisk batteritid med normal bruk er rundt 2580 bilder, etter Olympus’ egne tester. Det nye kameraet kan også lades via USB (i tillegg til nettstrøm), og det tar ca. 2 timer å lade opp begge batteriene samtidig.

Setter du på batterigrep på E-M1 Mk II, blir ikke forskjellen hverken i størrelse eller batteriytelse så stor. Men batterigrepet til E-M1X er mer enn en batteriholder. Det er utformet i detalj for å gi akkurat samme håndgrep og kontroller når du fotograferer vertikalt som når du fotograferer horisontalt. Og uten skjøt legger det heller ingen begrensning på hva kameraet tåler av sprut, møkk og støv. Der hevder Olympus å være best på markedet, og E-M1X skal være enda bedre enn E-M1 Mk II, som vi selv hadde nytten av å spyle i dusjen etter støvfylte fotodager på reise. Med Olympus’ fine 12–100mm F4 IS zoom på. Nytt på E-M1X er at kameraets forsegling også gjelder når du har koblit til eksterne kabler, som mikrofon og hodetelefoner. Optikken, i hvert fall Pro-objektivene, er bygget etter samme standard og den nye radiostyrte blitzen FL-700WR er også godt værbeskyttet.

11_E-M1X_0073_Back_Horizontal_Heat Pipe.jpgIntern varmeavledning gir enda bedre stabilitet. (Foto: Olympus).

Den mekaniske lukkeren er forsterket til å klare 400.000 aktiveringer, og responstiden er bare 6 millisekunder. Bildebrikken er i utgangspunktet den samme som på E-M1 Mk II, men har fått en forbedret anti-støvmekanisme, som Olympus hevder reduserer risikoen for å få støv på brikken reduseres med 10 ganger. Det nye kameraet skal også klare varmgang mye bedre, med en egen varmeavledningsstruktur bygget inn i huset.

Her er Olympus’ egen PR-video i anledning lanseringen:

I hånden

E-M1X er betydelig større enn E-M1 Mk II, men forskjellen er ikke stor når du setter batterigrep på “Mk II”. Det første vi legger merke til er at håndgrepet er fantastisk bra. Her er det plass nok til store hender, uten at kameraet blir mindre ergonomisk for små hender. Sammenligner du med f.eks. Sonys, Nikons og Canons speilløse fullformatkameraer er det større og tyngre enn kamerahuset i seg selv, men litt mindre og lettere hvis du setter batterigrep på kameraene.

Skjermbilde 2019-01-25 kl. 14.06.03.png

E-M1X ved siden av Sony A9 uten batterigrep. Sony A9 veier 324 g mindre enn E-M1X, men med batterigrep veier Sony A9 33 gram mer. (Illustrasjon: Camerasize.com)

Skjermbilde 2019-01-25 kl. 14.23.48.png

Setter vi en E-M1X ved siden av Canon EOS-1 D X Mark II, derimot, ser vi at E-M1X er betydelig mindre. Det er også 533 gram lettere. Disse kameraene har mer til felles enn man skulle tro. Grepet og ergonomien har mye til felles, selve håndgrepet til E-M1X er faktisk litt større. Selvsagt vil Canons flaggskip klare seg bedre i svakt lys, men ytelsen til E-M1X er aningen bedre, søkeren litt større og ikke minst – det har en intern bildestabilisator som Canon ikke har. (Illustrasjon: Camerasize.com).

Knapper og ratt er lette å kjenne igjen, blant annet har de fått fysiske kjennetegn som små knudrer slik at du skal kunne bruke dem også med øyet mot okularet. En ting vi savner er imidlertid en LCD-skjerm (eller OLED) på toppen. Det burde være plass til det, og det ville gitt bedre oversikt. Riktignok er informasjonsrikdommen i søkeren meget høy, men vi savner muligheten med å løfte blikket og likevel se strategiske data om innstillinger, gjenværende plass på minnekort osv. uten å vippe kameraet ned.

Ytelse

E-M1X har fått doblet prosessorkraft, med to TruePic VIII-prosessorer. Dette bidrar til at kameraet har mer “saft” til å utføre oppgaver som autofokus, signalbehandling og bildestabilisator, ikke minst samtidig. Bufferen er også blitt større, kameraet klarer nå opptil 287 RAW-filer i én sekvens, med opptakshastighet 10 bilder/s. Kameraet beholder E-M1 Mk IIs hurtigsekvensmodus med inntil 60 bilder/sekund med AF/AE låst til første bilde (full 20 Mp oppløsning), og Pro Capture-funksjonen, som “husker” 35 bilder før du trykker på utløseren mens du holder utløserknappen halvveis nede. Da har du vel 1,5 sekunder på deg å reagere på noe som skjer i bilderuten.

Pro Capture.jpg

Med 60 bilder/sekund klarer Pro Capture å fange hurtigere bevegelse enn utløserfingeren klarer å reagere på. (Det sammensatte bildet er tatt med Olympus E-M1 Mk II. Foto: Toralf Sandåker).

E-M1X har også to spor for SD-minnekort som begge støtter UHS-II, og har fått en avansert funksjon for å registrere flimring fra elektriske lyskilder, og justere lukkeren både for stillbilder og video. For stillbilder er lukkertidsområdet som kan kompenseres 1/7634 – 1/50s, for video 1/250 – 1/30s. Den elektroniske lukkeren i stillemodus går fra 1/32.000s til 60s, og den mekaniske lukkeren fra 1/8.000s–60s. E-M1X har også en anti-sjokk-modus med elektronisk førstegardinlukker, som kan benyttes mellom 1/320s og 60 sekunder.  

ISO-følsomheten kan stilles fra ISO 200–25.600, med utvidelse til ISO 64 (“LOW”). Vi har ikke egne testbilder fra E-M1X ennå, men med bedre signalbehandling og samme bildebrikke har vi grunn til å tro at bildefilene holder minst samme kvalitet gjennom alle ISO-nivåer som E-M1 Mk II. Det kameraet er i bildekvalitet sammenlignbart med f.eks. Nikon D500 og Canon EOS 80D, men klart bedre enn det aldrende Canon EOS 7D MK II.

Autofokus, søker og skjerm

Autofokussystemet i Olympus E-M1X er helt nyutviklet. Det har fremdeles 121 fokuspunkter som dekker store deler av bildeformatet, der alle punktene er kryssfølsomme og både fase- og kontrastregistrerende. Autofokusen henger som nevnt med ved 18 bilder/s med elektronisk lukker. Da klarer kameraet 74 RAW-bilder i en sekvens. Med 60 bilder/s (fokus på første bilde) begrenses sekvensen til ca. 49 RAW-bilder. Den mekaniske lukkeren har maks. 15 bilder/sek (103 RAW), eller 10 b/s (287 RAW), med full følgefokus. Olympus oppgir også at kameraetregistrerer fokus både fra bildet kameraet nettopp har tatt og fra live-view-oppdateringene mellom bildene. Vi snakker altså om et skikkelig fartsmonster, på høyde med de råeste konkurrentene, og med større buffer enn den allerede raske E-M1 Mk II. 

Nytt er også at autofokusens følgeegenskaper har en smart motivfølgefunksjon, som kan “trenes opp” til å kjenne igjen bestemte motiver og fiksere fokus på disse. Ved levering er tre motivtyper lagt inn, men dette vil Olympus oppdatere etter hvert. Kameraet har forhåndsinnstillinger for motorsport, tog og fly, og i forhåndsinformasjonen forteller Olympus at AF-algoritmene er smarte nok til å gjenkjenne f.eks. hjelmen til en motorsyklist og feste seg der når motivet beveger seg. Du kan også definere egne AF-områder med fokussensorene når du f.eks. vet at et motiv dukker opp akkurat der. 

Chris_Eyre-Walker_OM-D_E-M1X_40-150mm_PRO_Tele_F3.5_1-1600sec_ISO500.jpg
Olympus E-M1X tåler utrolig mye sprut, smuss og frost og annen juling. Det viser praktisk erfaring også med E-M1 Mk II. E-M1X skal være enda bedre beskyttet, og opp til 10 ganger mer motstandsdyktig mot støv på bildebrikken. (Foto: Chris Eyre Walker/Olympus).

Ansikt- og øyefokus diskuteres mye om dagen, og det er verd å merke seg at dette har Olympus hatt i fire og et halvt år, siden den første OM-D E-M1. E-M1X har blant sine mange fokusvalg øyefokus på nærmeste side, høyre side og venstre side. Slår du av øyefokus, fungerer ansiktfokus på samme måte. Autofokusen er følsom, helt ned til EV -6 med F1.2 objektiv, hevder Olympus. Det er på samme nivå som på EOS R. Her er selvsagt manuell fokus også, med forstørret fokusområde eller konturmarkering (“peaking”) som fokushjelp. 

Om ikke det er nok, kan E-M1X også stegfokusere (“focus stacking”) i kameraet, med 3–15 bilder som kameraet automatisk lager et ferdig sammensatt bilde av. For mer avansert stegfokusering kan kameraet ta inntil 999 bilder med fokusgafling (“bracketing”), som senere kan settes sammen i egnet programvare, som f.eks. Helicon Focus, Zerene Stacker og Photo Acute – alle finnes for både Mac og Windows.

10_E-M1X_0076_EVF.jpg

Søkeren er både en glede og en liten skuffelse. Fysisk er øyemuslingen og okularet fint tilpasset også brillebrukere, og den gode optikken i okularet med bl.a. asfærisk linse, sørger for skarpt søkerbilde ut i hjørnene, med svært lite fortegning. Forstørrelsen er hele 0,83x (35mm-ekvivalent), et søkerbilde som er større enn alle speilreflekser, og bare matches av Panasonic G9 blant konkurrentene. En annen bra egenskap ved søkeren er at den er rask, har svært liten forsinkelse. Du får ikke noe “blackout-fritt” søkerbilde som på Sony A9, men du følger lett med bevegelige motiver. Men teknisk er søkeren en LCD-søker med lavere oppløsing og mindre kontrast enn de fleste konkurrentene i dag.

Som standard har kameraet også innebygd ND-filter, som kan velges i fem trinn fra EV1 til EV -5. 

Oppløsningen på 2,36 millioner punkter var bra i 2014, da E-M1 kom, men i 2019 merker du at Olympus henger etter. Dette er også en egenskap som ikke kan fikses ved programvareoppdateringer, i motsetning til annet smårusk i et nesten helelektronisk kamera. Det samme gjelder skjermen, som er vribar på samme måte som E-M1 Mk II, men LCD med bare 1,037 millioner piksler. Det er derimot en god berøringsskjerm du både kan fokusere med og navigere med, i tillegg til at du får det Olympus kaller et “Superkontrollpanel”, med direkte tilgang til 27 ulike basis- og sekundærfunksjoner.

7,5-trinns bildestabilisator!

9_E-M1X_Right_Horizontal_12-100mmF4_5-Axis synchro IS.jpg

Mens bildebrikken stort sett er den samme som på E-M1 Mk II, er bildestabilisatoren ny. Med vanlige objektiver klarer bildestabilisatoren i kameraet inntil 7 trinns kompensering mot kamerabevegelser. Med 12–100mm F4 IS PRO hele 7,5 trinn, sier Olympus.

Olympus har lenge hevdet å ha verdens mest effektive bildestabilisator med sin bevegelige bildebrikke, og få om noen har utfordret dem på dette. E-M1 Mk II klarte optimalt inntil 6,5 trinn stabilisering, men med E-M1X hevder Olympus å ha forbedret dette ett helt trinn. Vi har god erfaring med at Olympus tidligere har oppgitt oppnåelige bildestabilisatoregenskaper, med høyde for at det ikke gjelder alle objektiver og alle forhold.

Med selve kameraet klarer E-M1X 7 trinn, målt av Olympus selv med 12-40mm F2.8 PRO, et objektiv uten intern bildestabilisator. Med et 12-100mm F4 IS PRO, 8x zoom med bildestabilisator, skal dette øke til 7,5 trinn. Dette fungerer også på video, der du i tillegg kan kombinere den fysiske bildestabilisatoren med en elektronisk stabilisator, som gir nesten skummelt stabil filming. Olympus ønsker å overbevise fotografene om at de kan fotografere kvalitetsvideo uten gimbal eller annen mobil stabilisering. Vi har mye erfaring med E-M1 Mk II, og er ikke vanskelig å overbevise. Samtidig er vi spent på hva E-M1X vil klare.

Bildestabilisatoren er aktiv langs fem akser, og det som gjør den så effektiv, er blant annet det store bevegelsesrommet til MFT-bildebrikken inne i den relativ store bajonetten.

5_E-M1X_0004_Back_Horizontal.jpg

En ryddig bakside på E-M1X, som også avslører at Olympus dessverre holder på strømbryteren oppe til venstre.

Høyoppløst fotografering, håndholdt

Høyoppløste bilder ved å sette sammen flere bilder tatt i rask rekkefølge (“multi-shot”) er ingen nyhet. Allerede for mer nesten 30 år siden, i 1991, produserte det israelske selskapet Leaf et digitalt bakstykke (Leaf DCBI) til studiokameraer. Disse leverte 4 megapiksler bilder ved å ta tre raske opptak i monokrom med skiftende RGB-fargefiltre, som ble satt sammen til et fargebilde. Kvaliteten var forbausende god også etter dagens målestokk, men oppløsningen var begrenset, og motivet kunne ikke bevege seg.

Slike bakstykker ble benyttet av produsenter som Sinar, Hasselblad og Phase One, men senere faset ut til fordel for “one-shot” bakstykker når oppløsningen på bildebrikkene ble høy nok til å gi kvalitetsbilder i større formater. Flere av produsentene bak kostbare studiokameraer har også benyttet multi-shot-kameraer til å øke bildeoppløsningen til virkelig store formater, og så sent som i 2018 introduserte Hasselblad multi-shot-kameraet H6D-400c MS, som leverte 400 megapiksler bildefiler satt sammen av seks 100 Mp-filer. 

I 2015 introduserte Olympus OM-D E-M5 II, et 16-megapiksler kamera som kunne ta multishotbilder på 40 Mp, og både PEN F og E-M1 Mk II, som kom året etter, hadde 20 Mp-brikker med multishot-mulighet på 50 Mp. I 2017 lanserte Panasonic sitt flaggskip-kamera, også i MFT-format med tilsvarende egenskaper, men her kunne multi-shotfilene i RAW-format bli på 80 Mp. Pentax er blant produsentene som, bl.a. med sitt fullformatkamera K-1, har benyttet multi-shot til å levere bilder i normal oppløsning (36 Mp) som gir betydelig mindre bildestøy og bedre dynamikk, siden bildet er satt sammen av flere eksponeringer.

Med E-M1X tar Olympus denne teknikken ett skritt videre, og leverer foruten råfiler på 80 Mp, også håndholdte multishot-bilder på 50 Mp. Olympus benytter den svært effektive bildestabilisatoren til å forskyve bildebrikken 1/2 piksel om. gangen og sette sammen 8 eksponeringer. Dette skal kunne kompensere for små kamerabevegelser, men vi er usikre på om motivbevegelser kan finne sted uten at man ser det på bildene. Det som imidlertid er sikkert, er at bildestøyproblemet blir redusert, og at dynamikken dermed øker. Også dette er egenskaper vi skal sjekke ut når vi tester Olympus E-M1X.

Video

Allerede E-M1 Mk II leverte 4K video med forbausende god kvalitet. Bildestabilisatoren gjorde selv håndholdt video imponerende stabilt, og montert på gimbal kunne du glemme både stativ og steadycam hjemme. E-M1X deler mange av videospesifikasjonene til E-M1 Mk II, men har også forbedringer. Først, her er en kort video tatt med E-M1 Mk II og M-Zuiko ED 12–100mm F4 IS PRO på en ‘bumpy ride’ med rickshaw gjennom Indias hovedstad:

NB! Denne videoen er altså ikke tatt med E-M1X, men med E-M1 Mk II. Når vi får det nye kameraet til test, vil vi teste hva det er godt for i Fotomag Magasin. (Video: Toralf Sandåker).

Nytt i E-M1X er at bildestabilisatoren er forbedret med tre nivåer fra E-M1 Mk II, som allerede var svært bra. Først kan du benytte bildebrikken alene til å stabilisere opptaket (eller bildebrikken sammen med objektivet). Da kan du filme i bildebrikkens fulle bredde. Hvis du kombinerer bildestabilisering på bildebrikken med digital bildestabilisator, får du enda bedre stabilisering, men du må ofte litt bildevinkel, som gir ca. 1,18x beskjæringsfaktor (eks. 24mm blir “28mm”). 

E-M1X støtter både vanlig 4K video i 16:9-format (3840 x 2160) i 30, 25 eller 24 bps,  og C4K i 17:9-format (4096 x 2160) i 24 bps. Dessuten kan du velge Full HD 1920x1080 (16:9) ved 30p/25p/24p, samt høyhastighetsfilm i Full HD med 120 bps. Kameraet kan ta opp time lapse-filmer i 4K, Full HD og 720p. 

Du har en rekke effekter til rådighet, også Olympus’ kunstfiltre, og kan lagre ren videostrøm over HDMI i YCbCr 4:2:2 fargeoppløsning, men bare med 8-bits dybde. Innstillingene for film er nå atskilt fra innstillingene for stillbilder. For å gi bedre gjengivelse av lys- og skyggepartier støtter E-M1X også opptak med OM-Log400, for bedre tone- og fargegradering i etterbehandling. Dessverre lagres filmene bare i 8-bits fargedybde, med de bgrensninger det utgjør. Det er å håpe at Olympus kan tilby 10-bits lagring ved en senere fastvareoppdatering.

Lyd tas opp i stereo PCM, 16 bits, 48kHz, og kameraet har både inngang for ekstern mikrofon og utgang for hodetelefoner. E-M1X har fått bedre lydkvalitet med en oppgradert mikrofonforsterker. Dessuten kan Olympus LS-100 lydopptaker benyttes til å ta opp synkronisert lyd. det er manuell innstilling, eller de vanlige automatikkmulighetene. En rekke filtre kan brukes for effekter, blant dem Olympus’ kunstfiltre.

Tilkoblinger

De fleste tilkoblinger vi venter oss på et profesjonelt kamera er på plass. Her er to SD-minnekortplasser, som begge støtter UHS-II-standarden. En HDMI-utgang av D-type er på plass, og en USB 3-utgang av type C. Innebygd WiFi er tilgjengelig, det samme er Bluetooth. Kameraet kan fjernstyres både med kabel (USB) og trådløst via WiFi, både til stillbilder og videoopptak. 

Nye objektiver

Olympus har også kunngjort at de jobber med et nytt superzoomobjektiv, 150–400 mm F4.5 PRO med innebygd 1,25x telekonverter. Hverken pris eller leveringsdato er kjent, men Olympus antyder 2020 og at objektivet blir «dyrt». I 2020 går som kjent sommer-OL av stabelen i Tokyo, og skal Olympus treffe sitt hjemmepublikum med sport- og actionfoto, er det neppe dristig å tippe at også de har blinket ut Tokyo-OL som en anledning til å vise hva systemet duger til, med en slik super-tele. Objektivet vil gjengi bildevinkler tilsvarende 300-800mm, og med telekonverteren innkoblet 375–1000mm. Nå i sommer kommer også en 2,0x telekonverter.

150-400.jpg

Olympus har også lagt fram et nytt veikart med planlagte objektiver. Der går det fram at en rekke nye PRO-objektiver er ventet, i tillegg til den ovennevnte 150–400mm-zoomen. Med forbehold om at veikartet bare er en indikator, ser vi hint om en 9–30mm vidvinkelzoom, en ny ca. 12-40mm standardzoom (Olympus har allerede en slik, kanskje en ny versjon?), en 50-210mm telezoom, kanskje en 70–250mm telezoom, samt et uspesifisert antall lyssterke objektiver med fast brennvidde i området 11–55 mm. Alle disse blir PRO-objektiver. Dessuten hinter Olympus om to kraftige zoomer i standard-serien, én i området 14–200mm, og en på ca. 100–400mm. 

M.Zuiko_lens roadmap.jpg

En foreløpig vurdering

Vi er alltid forsiktige med å bedømme et kamera basert bare på noen flyktige minutter eller timer med et tidlig eksemplar, under selve lanseringsarrangementet. Finner du på nettet noen som har «testet» Olympus OM-D E-M1X per i dag (26. januar 2019), bør du ikke ta dem seriøst. En ordentlig test må skje uavhengig av produsentens tilrettelegging, fritt og med et ferdig produkt, som er identisk med hva publikum kan kjøpe.

Men når det er sagt, har vi også gjort oss noen tanker. Olympus selv er nøye med å understreke at de ikke satser på å henvende seg til alle, men til de fotografene som verdsetter det kompakte. Det gjelder i alle segmenter, men nå også blant de mest kresne, de profesjonelle. Og vi merker oss at det er villmarks- og naturfotografer Olympus viser fram når det nye flaggskipet skal presenteres. Det er ikke tilfeldig. For i denne nisjen er portabilitet og muligheten til å fotografere under de mest ugjestmilde forhold, av stor betydning.

Med E-M1X følger et underforstått løfte om at fotografen kan ta med seg kamera og supertele med bildevinkel tilsvarende 600mm F4, legge stativet hjemme, og skyte stillbilder og video selv om forholdene er slik at mange andre fotografer ville trekke inn for å beskytte seg selv og utstyret. Med 1,4x telekonverter rekker dagens Olympus-portefølje opp til tilsvarende 840mm F5.6, og med 2x konverter hele 1200 mm F8. Fremdeles med en «kampvekt» på bare rundt 2,5 kg, og altså en bildestabilisator som kompenserer for inntil 7,5 lukkertrinn. Til dette kommer at Olympus har en lang rekke objektiver som er oppsiktsvekkende gode, og kan sammenlignes med hva som helst, etter hva Fotomags tester viser. Objektiver som tåler like mye tyn som kameraet.

Man kan gjøre regnestykkene selv. Investeringen vil også være mindre – langt mindre enn bare objektivet på tilsvarende fullformatkombinasjoner, og i tillegg må man regne med å bære på stativ. Selv når forholdene er mer behagelige, satser Olympus på å ha et fortrinn ved at deres system er mer mobilt, og tilgjengelig for flere, fordi totalprisen er moderat. Med prisen Olympus forlanger for E-M1X får du ganske nøyaktig en Nikon D850, en Nikon Z7, en Sony A7R III eller en EOS 5D Mk IV med et objektiv. Nikon og Canons flaggskip koster nesten det dobbelte - før du regner kostnaden for optikk. Sonys flaggskip A9 er ca. 12.000 dyrere. Det er altså ikke prisen som eventuelt er argument mot å kjøpe en E-M1X.

Vi tror også at selv om Olympus klarer å vise at deres system tilfredsstiller profesjonelle krav til ytelse, soliditet og service, er det vel så mange kravstore hobbyfotografer som kommer til å vurdere E-M1X og tilhørende optikk. Her i landet er svært mange natur- og dyrelivsfotografer entusiaster som har et annet yrke, og bruker egentjente penger på å dyrke sin foto- og naturinteresse. Disse er et åpenbart marked for Olympus. Men i dag har Olympus en liten markedsandel på våre kanter av verden, og dette er en nisje som de store produsentene «eier». Her er det både følelser og rasjonelle vurderinger som spiller inn. Blant det rasjonelle er både økonomi og ryggplager, blant følelsene parametre som pikselkvalitet og prestisje. For, vi kjenner Olympus’ kvaliteter, har sett utallige bilder på vegg og print, og mener Olympus har minst like mange kvalitetsmessige fordeler med sitt system og format som fordelene til de store fullformatkameraene og -objektivene. Avhengig av hva du legger i vektskålen, vil Olympus vinne eller tape. Men det skal de ha – de rendyrker den kompakte kvalitetsnisjen med utstyr som liker å være ute i naturen.

OM-D E-M1X er planlagt å komme i salg i slutten av februar, og prisen vil bli ca. 34.000 for selve kamerahuset.

Mer informasjon hos Olympus.

 

 

(Fotomags reise til Hamburg ble betalt av Olympus)