Den nye måljegeren

De har vært litt sent ute, Nikon. Riktignok var de tidlig ute med et helt system basert på speilløst prinsipp, Nikon 1. Det ble lansert i 2011, for snart 11 år siden, men ble en skikkelig flopp. Minikameraer med 10 megapiksler 1"-type bildebrikke, det var det få som hadde behov for.   

Derfor begynte Nikons kamp om den speilløse fullformattronen med Nikon Z-systemet først i august 2018, et par uker før Canon lanserte sitt EOS R-system, og fem år etter at Sony begynte å bombardere markedet med speilløse fullformatkameraer.

Fotomag publiserer iblant tester og artikler fra tidligere utgaver til glede for nye og gamle lesere. Denne artikkelen ble først publisert i Fotomag magasin, nr. 1 - 2022, der du kan lese hele testen og se flere bilder. 

Nikon og Canon begynte begge å ta igjen Sonys forsprang, både med kameraer og objektiver. Til nå har de begge kommet med 7-8 speilløse kameraer (hvis vi unntar Canons EOS-M), mens Sony har pluss minus 20 (avhengig av om du bare tar med fullformat). Canon og Nikon har i underkant av 30 objektiver til henholdsvis sine RF- og Z-systemer, Sony har rundt 60. I tillegg kommer objektiver fra uavhengige produsenter, også der er det mye mer å velge i for Sony.

Med 46 megapiksler leverer Nikon Z 9 bildefiler med høy oppløsning, og med 20 bilder per sekund (råfiler) og en autofokus som sporer motivene suverent, klarer kameraet det meste på sportsarenaene også. Faktisk kan du få både 30 bps med jPEG, og hele 120 bps med 11 Mp JPEG-bilder. Og selvsagt 8K video. Det har skjedd mye siden 2007.

Canon og Nikon kan benytte speilrefleksobjektiver med adapter for meget gode resultater, men de har åpenbart fremdeles en jobb å gjøre, særlig Nikon, som kom litt sent til buffeen. Og i fjor skjedde det som kan ha endret løpet. Canon lanserte først EOS R3, et stort proffkamera med vertikalgrep. Og så kom Nikon Z9, også med innebygd grep.

Selv med ganske heftige teasere i forkant ble mange tatt på sengen. Spesifikasjonene var nesten ikke til å tro, særlig Nikon Z9. Uslåelig på video, uslåelig på skuddtakt, og både batteritid og buffer var nesten utrolig. Dette måtte vi prøve.

Nikon Z 9 har en utrolig rask bildebrikke, med høy oppløsning på 45,7 Mp. Her er ingen mekanisk lukker, det sparer både slitasje og produksjonskostnader.

Tung bildemaskin

Nikon Z 9 er et stort og tungt kamera. Glem alle forestillinger om speilløse kameraer som små og lette. Sammenligner vi med Nikon D6 og Canon EOS-1D X Mk III, så er Z9 bare noen millimeter mindre hver vei, og ca. 100 g lettere med sine 1340 gram. Nikon sier at Z9 er like solid som Nikons profesjonelle speilreflekskameraer. Ta så i betraktning at Nikon Z9 knapt har bevegelige deler, blant annet er hele lukker- (og speil-)mekanismen sløyfet.  

I bruk

Ergonomien er ellers helt på topp. Særlig hvis du kjenner Nikon fra før, men ellers er systemet og brukeropplevelsen lett å finne ut av. 

Nikon Z9 har to plasser til minnekort. Du kan bruke både de gamle XQD-kortene, og den nye CFexpress Type B-standarden. De er ekstremt raske, men også dyre.

Bare den flerveis vippbare skjermen og fravær av den lille info-skjermen skiller baksiden på Z9 fra Nikon D6 og forgjengerne.

Søkeren er ikke bare stor, den er også meget god å legge øyet på: kontrast, farger og skarphet er så ‘analogt’ at du raskt glemmer at søkeren er hel-elektronisk. Det er ikke minst fordi oppdateringen er så rask. Det finnes søkere med høyere oppløsning, men de er ikke raskere. Her finnes ingen blackout eller brudd pga speil. Du ser på søkeren som en konstant bildestrøm, og det gjør det lett å følge motivet.

Skjermen er en LCD berøringsskjerm som kan vippes i to retninger, praktisk for opptak i odde posisjoner. 

Ytelsen

Ikke siden Canon EOS-1D X Mark III har vi brukt et kamera med en så grenseløs ytelse. Men Nikon Z9 går enda lenger. Det er raskere, bufferen er større, og grensene er færre, nesten ikke-eksisterende. 

I full oppløsning (45,7 Mp) og inntil 20 bilder/sekund kan kameraet levere mer enn 1000 bilder kontinuerlig i råformat, men det krever nok ett av de raskeste CFexpress-kortene. Nikon har et nytt effektivt råformat, HE (High Efficiency), som gir 40–60 % mindre filer enn tapsfri komprimert NEF uten synlig kvalitetstap. I JPEG inntil 30 bps, og med 11 Mp JPEG-bilder i full bredde, hele 120 bilder/sekund.

Nikon Z9 har også en ny autofokus som sporer bevegelige motiver opp til 120 b/s, og automatisk identifiserer dyr, mennesker, kjøretøy, fugler osv. Du trenger altså ikke spesifisere i menyen, og det fungerer utmerket. Både Sony A1 og Canon EOS R3/R5/R6 har effektiv autofokus, men der må du selv velge hva slags motiv. Lukkertidene strekker seg fra 15 minutter til 1/32.000 sekund, og alle lukkertider er elektroniske. Blitzsynkronisering er inntil 1/200 sekund. I stedet for en lukker finnes en gardin som beskytter bildebrikken når kameraet ikke er i bruk, men dette kan slås av.

CMOS-brikkens følsomhet i Nikon Z 9 er normalt fra ISO 64 til ISO 25.600, men denne kan utvides i begge ender til hhv. ISO 32 og ISO 102.400. Bildestøy er overhodet ikke noe problem opp til ISO 6400. Selv ISO 25.600 som her gir i våre øyne fullt brukbare bilder med lett etterbehandling for utskrifter opp til ca. A3-format. Med kritisk blikk.

Batteriytelsen er også imponerende. De offisielle CIPA-tallene er direkte misvisende (ikke uvanlig), men vi klarte å ta opp 2 timer video samt rundt 1000 bilder og det var fremdeles rundt 40 % kapasitet igjen. Lengste kontinuerlige videoopptak var ca. 80 minutter, og det var ingen problemer med hverken varme eller batteri. Skulle det likevel knipe kan du kjøre kameraet via USB-C lader, f.eks. en powerbank.

Bildestabilisatoren kompenserer i fem akser mot inntil 6 trinn kamerabevegelse. Bruker du et objektiv med optisk bildestabilisator, virker de sammen slik at objektivet kompenserer for vannrett og loddrett bevegelse.

Tilkoblinger

Nikon Z9 viser også i tilkoblingsmulighetene at det er beregnet på å tjene profesjonell bruk. Det har en RJ45 Ethernet-inngang og innebygd høyhastighet Wi-Fi som støtter sendinger til en nyhetsdesk via FTP. Også overføring via mobilnett med en smartmobil er lovet, med den nye NX Mobile Air-appen. Kameraet støtter dessuten mobiltilkobling via SnapBridge, som gir både fjernkontroll og overføringsmulighet.

Nikon Z 9 kan bruke både de nyere CFexpress type B-kortene og XQD-kort, og har to minnekortspor.

Bilde- og videokvalitet

På samme måte som hos Sonys og Canons toppmodeller, benytter Nikon en stablet (stacked) bakbelyst (BSI) CMOS-brikke i Nikon Z9. Oppløsningen er den samme som hos Nikon Z7 og D850, men der stopper likheten.

Der disse prioriterte bildekvalitet fremfor ytelse, er mantraet for Nikon Z9 ‘ja takk, begge deler’ – både bildekvalitet og ytelse. Den elektroniske lukkeren er ikke teknisk sett en global lukker, men det er nære på. Utlesningshastigheten, altså hvor lang tid det tar å lese av data fra bildebrikken, er den korteste i noe kamera hittil, rundt 1/270 sek. Derfor vil du i praksis ikke se spor etter rullende lukker eller annen forvrengning av motiver i bevegelse. Derfor er det heller ikke nødvendig med mekanisk lukker, mener Nikon.

Videoegenskapene til Nikon Z 9 er de hittil beste for noe Nikon-kamera, og Nikon sier de har prioritert å levere egenskaper som fungerer godt i praksis, og ikke bare gjør seg godt på papiret. En motivgjenkjennende autofokus basert på maskinlæring (AI) kan følge øyne, ansikter og kropp på mennesker; gjenkjenne hunder, katter og fugler og raske objekter som fly, tog, motosykler og sykler. Unikt for Nikon kan dette skje automatisk uten å spesifisere motivtype.

Dynamikk, bildestøy og fargegjengivelse er på nivå med de aller beste, og minst like bra som andre kameraer med så høy oppløsning. Videoegenskapene er også formidable, kanskje de beste noensinne på et kamera beregnet på stillbilder. Men ikke like omfattende som på spesialistkameraer som primært er rettet mot TV- og videofotografer. 8K video er likevel imponerende bra, og gir dessuten store muligheter for beskjæring, ‘zooming’ og panorering under redigering ned til 4K eller Full HD.

Oppsummering

Nikon Z9 har så mange egenskaper at det ikke er plass her til å beskrive alt. Men det er lett å fastslå at dette er det klart mest avanserte systemkameraet noensinne. Samtidig har det høyere ytelse, er mer robust og har større bildepotensial enn noe annet kamera hittil. Nærmest kommer Sony A1 og Canon EOS R3/R5 (bruker du Canon må du foreløpig velge om ytelse eller bildeoppløsning skal prioriteres først). Men hvor lenge vil det vare?