Importør:

Fotomag-forside-2017_01_283x400.jpg

Denne artikkelen er hentet fra Fotomag nr. 1 - 2017, som du kan lese i sin helhet her.

Vignett340px.jpgPå fotografiet ovenfor har vi vist bildet både i sorthvitt og farger. Her er fargeskalaen så liten at fargetonene i seg selv gjør bildet vakker. Men noen ganger kan farger forstyrre med signaleffekter, mens gråtoner kan forenkle fotografiet til å handle om lys og form.

Vinterlandskap viser at snø kan anta mange farger, det er fordi snø fungerer som en reflektor. En knall blå himmel vil gi blåaktige skygger i snøen, mens en nordlyshimmel kan gi utallige fargevarianter, ofte  av grønt. Her i nord kaller vi polarlyset nordlys eller Aurora Borealis, mens sør på kloden kalles det Aurora Australis, eller sørlys. Og det kan gi landskapet helt andre farger enn her i nord.

Naturlig lys kan altså være svært fargerikt. Men også ganske fargeløst. Dis og tåke «forurenser» dagslyset og jevner ut kontrastene, noen ganger så mye at det flate lyset gir oss få holdepunkter. Det kan i seg selv gi fine stemninger på fotografier, men er også en utfordring. Det er fristende å øke kontrasten i bilder vi tar i flatt lys, men også lett å endre kontrasten så mye at motivet mister sitt preg. Kontrast gir mer farger, og noen ganger er det nettopp det fargeløse som gjør vinterbildet spennende. Da passer det kanskje utmerket å bruke sorthvitt.

Disse fargenyansene er verdifulle, og vi kan lett miste dem hvis vi lar kameraet velge hvitbalansen automatisk. Når kameraet forsøker å gjøre de store hvite flatene nøytralgrå, er det lett å introdusere fargestikk. Både himmellyset og sollyset gir farger til landskap, til is, vann , snø og andre gjenstander. Der er jo de naturlige fargene vi som regel fascineres av, og derfor bør vi lære å ta vare på dem når vi fotograferer. 

Fargekontraster og motivkontraster 

Flatt lys og lange gråskalaer, hardt lys og sterke kontraster – det er begynnelsen og starten på vinterlyset. Lar vi oss friste til å avstå fra å fotografere i vanskelig lys, mister vi også gode motiver.

Øyet reagerer på kontraster. Vi mennesker er faktisk dårlig i stand til å oppfatte rene fleter eller jevnt lys. Det er kontrastene som interesserer oss, for det er tross alt hjernen som er sansemottaker. Og hjernen ser etter det «sensasjonelle», det som skiller seg ut. Konturer, fargeklatter, mønstre, figurer som vi drar kjensel på.

WinterSunriseWalk.jpg

Foto: Michael Shake - Fotolia / Adobe Stock

Ofte er det nettopp den kontrastfylte detaljen som gjør bildet interessant. Motivkontraster kan handle om kontrasten mellom hva bildet viser og hva du forventer. Det kan være en du kjenner i en spesiell situasjon eller positur, det kan være naturen i et spesielt lys, eller det kan være når et fremmedlegeme bryter mot omgivelsene.

Strengt tatt er ikke vinterbilder så annerledes enn andre bilder. Alle vinterbilder behøver ikke handle om vinteropplevelser eller vinteraktiviteter. Vi kan godt ta portretter ute om vinteren, vi kan fotografere ungenes lek, kattens jakt på småfuglene eller andre menneskelige og naturlige sysler. I tillegg har vi en bonus: både med lys og farger forandrer vinterlandskapet seg fra det ene øyeblikket til det andre. Som når nakne, svarte kvister forvandles til hvite fingre av den våte nysnøen. 

Dette er del tre av serien om bedre vinterbilder. Del 1 finner du her, og del to her.